Helvete i himmelen har startet!

BIOKJEMI! Det er det eneste som står i hode på meg nå! Dette faget er det største og vanskligste vi har i år. Frem mot jul nå skal jeg ha en prøve i uken! oppå de igjen har jeg jo alle de andre fagene. Det er så ille at jeg bruker flere timer på 2 sider i boken:( MEN jeg er i Polen som jeg elsker og er på bedringens vei, så selv om jeg stresser når jeg spiser mat, fordi all tid er verdifull lesetid, har jeg det fint likevel:)

I dag hadde jeg 2. biokjemitime. I biokjemi har vi 3 lærere på hele året. Det vil si at alle eleven skal deles på de 3 lærerene. En dame som jeg bare kaller servieten, fordi hennes polske navn høres ut som man sier servieta, Pioter og CLUBEK! Servieten er superdårlig i engelsk, slik at når hun retter prøvene til elevene sine bør svarene være ordrett som de er i boken, ellers er de feil (har jeg blitt fortalt). Så har vi Pioter som egentlig er en hyggelig mann. hadde han i kjemi i fjord. Han kan virke streng, men jeg tror han har et bløtt hjerte:) og så til slutt med ikke minst, den beryktede CLUBEK! vi hadde han i den første timen. Marit, en i klassen min visste ikke at Clubek som foreleste var clubek, så hun spurte han "what is your name", da svare han med fornavnet sitt, (vi går etter etternavn på lærerene her, så det sa hun ingenting om at var clubek), så ventet han  3-4 sekunder og sa "Clubec" med et slurt smil om munnen;) æææ..

Clubek har visstnok vært nominert til nobelspris for arbeidet sitt, han vant den ikke, men likevel, wow! Det sier noe om hvor dyktig og "inn" i faget hans han er. Uansett, denne beryktede clubek er visst ikke så hyggelig. Visstnok skal han være rimelig uhyggelig har vi blitt fortalt. F.eks er det ingen overaskelse om han driter deg ut i klassen og gjør et eksempel av deg. En historie er at han i en time skal ha spurt en jente om noe. Jenta svare sikkert ikke perfekt, så da gikk han inn i klasserommet ved siden av, som bare er skillt av med en glassvegg, og spurte: "hørte dere svaret hennes eller?", så svarte en gutt i den andre klassen: "ja", og clubek spurte om hva hun hadde sagt, og da han ikke kunne svare på det skjelte han likegodt ut han og.. jah.. hehe

Så i biokjemitimen i dag skulle vi få vite hviken lærer vi skulle ha. De fleste vare ganske innstillt på å IKKE få clubek. Jeg vet ikke hvorfor de gjør det, men vi måtte alle skrive navnet på en lapp, for vi skulle trekke hvem som fikk hvilken lærer.Lurer på om det har noe med den fryktede clubek? Jeg hadde egentlig ikke tenkt så mye på dette med lærere, så clubek elller ikke clubek, skal jeg klare det likevel. Men til en liten lettelse likevel fikk jeg Pioter<3 Så nå får vi bare håpe at uansett hvilken lærer, at alle klarer seg likevel:)

Ja, og en annen opplevelse i dag---> Jeg og m satt på trikken i dag, og i samme vogn var det en rimelig ekkel mann. Han var tydelig DRITA, eller rusa på ett eller annet. Uansett ,denne mannen var knallrød i fjeset, skikkelig skitten, snakka høyt med seg selv og til andre. Han virket ganske sinna, og det tror jeg han var og fordi hendene hans var fulle av blodsøl. Så ut som om at han hadde bokset til i en murvegg, fordi han hadde et skikkelig stygt åpent kjøttsår på knokene. Hadde han bare ikke vært i nærheten av meg hadde det ikke vært så ille, men han kom mot meg og m, stilte seg rett forran meg, der hvor jeg satt, snakket til meg og holdt på å falle oppå meg! Helt ærlig var jeg drit redd! Jeg og m så bare ned i bakken og sa ingenting, og da han flyttet seg litt, smatt jeg opp og gikk i andre enden av trikken. Puh! Kanskje jeg skal skrive en bok om trikkeopplevelser i polen? hehe

Ja og så hørte jeg noe interesant i sosiologien i går. Læreren fortalt oss at om man spurte en "mann på gata" i polen om "hvordan har du det?" ville de fleste svare: "nei ikke så bra, jeg har så mye å gjøre og lite penger osv. osv." poenget var at det som regel kommer et negativt svar. I Norge tror jeg de fleste vil svare "bra". Det høres logisk ut, fordi så mange her nede ser så negative ut. sjeldent jeg ser folk smile, sånn som jeg ser i Norge.

Okey dette ble et langt innlegg, og nå må jeg sove:)

her sitter jeg og leser. og ja, det er snus du ser der. jeg klarte ikke slutte:( Men hvis det gjør lesing bedre og hyggeligere, så får det bare være at det er skadelig:( Jeg gjør det bare når jeg leser da:) Sorry pappa:(

Biokjemi og CLUBEK!

 

4 kommentarer

Mamma

08.okt.2010 kl.18:15

Hei jenta mi!

Du har en herlig måte å formidle dine opplevelser på. Morsomt at du tar bilder. Det gjør fortellingene dine så mere "levende". Liker stå-på-humøret ditt. Dette blir tydeligvis knalltøft, men du verden så utfordrende. At mange har greid det før deg, er vel bare en spire til at du også skal greie det. For hvorfor skal ikke du, når andre har greid det.

Liker ikke at halsen din krangler igjen, men nå er vi ihvertfall klar over hvorfor den stadig blir betent. Det gjør det kanskje ikke noe bedre, men det er kanskje lettere å akseptere.

Det er en liten "greie" i m,eg som sier at du kommer til å lykkes med hva du vil i livet. Du gir deg ikke så lett, er sårbar, men lar deg ikke dukke under av motstand. Stå på jenta mi! Du er på vei til å bli det du har ønsket i mange år. Vi er mektig stolte!

Klem fra mamman din

Cathrine

08.okt.2010 kl.19:06

Tusen takk mamma:) det varmet å høre:) Hyggelig å dele hverdagen min med dere, så blir det lettere for dere å ta del i den:)

Nå er det rett til lesingen igjen!

Klem:)

Anniken

09.okt.2010 kl.00:19

Jeg er enig med Gro, helt sikker på at du vil få til alt du önsker her i livet!

Du har en stå-på-vilje uten like, og jeg blir så stolt over alt du gjör, for det blir gjennomfört fra A til Å:)

glad i deg!

Kristin Storhaug

15.okt.2010 kl.18:23

Hei, hei Cathrine,

hyggelig å lese bloggen din og, ikke minst, se bildene. Ja, studentliver er ikke BARE en dans på roser. Men - kunnskap er aldri tungt å bære :-) Tenk at om en ganske kort stund er det juleferie. Du er flink som greier dette kjøret!

Det var morsomt å se de nye brillene dine - de ligner ganske mye på dem jeg kjøpte som nyutdannet lærer i 1982! He, he, kanskje jeg skal begynne å bruke dem i gjen...

En stor klem fra Kristin, og Sidel som er hjemme i Norge igjen. Hun sitter ved siden av meg nå

Skriv en ny kommentar

Cathrine

Cathrine

22, Tønsberg

Frustrasjonsblogg med glimt i øyet, - fra en medisinstudent i Polen til venner og familie i Norge. Og alle andre som måtte være interessert.

Kategorier

Arkiv

hits